Viser innlegg med etiketten pale ale. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten pale ale. Vis alle innlegg

onsdag 27. februar 2013

Øltest: Ugly Duck Brewing co, Nelson, Pale ale, 4,6%

Ugly Duck Brewing er et dansk mikrobryggeri lokalisert i Åby. Bryggeriet er et datterbryggeri av hveteøl-bryggeriet Indslev Bryggeri, som ønsket å gjøre mer enn bare hveteøl.

En god aroma av humle og litt karamell. Jeg tenkte med engang på IPA her. En veldig god og kraftig aroma til å være en enkel pale ale. Ølet er brygget på Nelson, en humle fra New Zealand, som har en fruktig aroma og smak. Smaken har karamelltoner i seg og avsluttes med en god og lang bitterhet. Et veldig godt øl.

Poeng: 89 av 100
Kjøpt på Mathallen i Oslo. 

fredag 15. februar 2013

Øltest: Inderøy Gardsbryggeri, Soddøl, English Pale Ale, 4,5%

Inderøy Gardsbryggeri ligger på gården Kvam Østre på Inderøy i Nord-Trøndelag. Her ligger det inne i en driftsbygning med stall og korntørke som naboer.. Bryggeriet ble stiftet 13.03.07 og den første offisielle brygginga ble gjennomført 01.12.07. Bryggeriet Bryggmester Steinar Kvam har drevet med ølbrygging som hobby siden 1993, og startet prosessen med eget bryggeri i 2005. De første flaskene ble solgt i 2008 etter 3 år med hard jobb.

Ølet jeg har foran meg er brygget med tanke på å passe til Inderøyas store stoltet - Inderøysodd. Og det tror jeg så gjerne at den gjør. Den har en fin kobberfarge og et lett fint skum. Smaker litt jord og karamell. Ølet jeg kjøpte, hadde lyst til å komme ut av flaska på egnehånd. Litt morsomt, men et dårlig tegn. Like vell er dette et øl som jeg tror passer til mat, men jeg har ikke fått smaken på det alene.

Poeng: 55 av 100 

tirsdag 4. september 2012

Ølturisme: Fra Holo Gardstun via Ægir, Balder og Fossen Bryggeripub til Kinn - Del 4


Videre tar jeg turen til Dale i Sunnfjord og Fossen Bryggeripub som huser Gulating Bryggeri.

Der ble jeg innkvartert på motellet som de eier, før jeg tok en tur ned på bryggeriet og puben for en liten omvisning. Og for et utvalg av øl de har. Her er det opp mot 100 forskjellige øltyper fra fjern og nær. Jeg synes det er veldig stas å møte et slikt utvalg når man er så langt unna allfarvei. Veldig bra. Det er heller ikke negativt at baren er fra et nedlagt utested i Trondheim.

Etter en fin samtale og lunsj, fant bryggerimesteren ut at man måtte ta seg en fjelltur, og jeg ble "jagd" ut i pøsregnet - for nå skulle det gåes fjelltur. Og fjelltur ble det,  og en stakkars brunblogger med altfor lite kondis ble pushet opp i regnet, mens skodden kom sigene innover. Og det gjorde til at vi selvsagt ikke så noe som helst av utsikten jeg ble lovet. phuu.. "Det er vel verdt det" tenkte jeg.

Og det var det definitivt. Senere på kvelden, etter en god og varm dusj og noen smaksprøver på motellrommet, ble jeg invitert til Fossen for en privat servering av vestlandstapas med dertil egnet øl.

Vi drakk en Dale Pale Ale, som fungerte utmerket til alle de 7, 8, 9 rettene vi fikk. Jeg mistet tellingen fort, siden det var så mye god mat å spise. Tapasen anbefales på det sterkeste

Etter at maten hadde blitt servert ble jeg utfordret av Rolf Ivar om å holde en privat ølsmaking, da han hadde hørt at jeg holder litt foredrag av og til. Dette takket jeg selvsagt ja til, og jeg så for meg at vi skulle ta 5-6 øl, og så kose oss resten av kvelden. Det han ikke sa at vi skulle gjennom hele sortimentet. Så det ble 5-6 flasker av hver type øl i stedet. Men "arti va de læll" - som vi sier i Trøndelag.



Jeg vil si tusen hjertelig takk for en fantastisk gjestfrihet og en herlig dag med Rolf Ivar og Else Marie. Tusen takk! Anmeldelsene på flere øl fra Gulating kommer etter hvert.



Gulating, "Apekatten", Dale Pale Ale. (Skal uttales med alle e'ene
ifølge lokalbefolkningen på Dale.)

Fin mørk strågul farge. Med et lett fint skum. Lukter som en amerikansk pale ale, altså med mye god humle. God bitterhet i ølet, godt balansert med en rund og god maltsødme. Litt tynn i smaken mot slutten, men ikke noe som trekker ned.

Godt balansert øl som jeg håper snart blir solgt på dagligvarehandelen, og ikke bare på Fossen Bryggeripub. Dette er forøvrig det ølet som selger aller best på puben av alle ølsorter. Poeng: 81 av 100

torsdag 15. september 2011

Øltest: Lervig Aktiebryggeri, Lucky Jack, American Pale Ale, 4,7%

Det tredje ølet mitt fra Lervig er en amerikanskinspirert pale ale. ølet har en fantastisk fin gyllenbrun farge med et lett skum. Når jeg lukter på det kjenner jeg lukten av amerikansk humle. Humletypene er amerillo, citra og chinook. En øl med kraftig humlekarakter, på lik linje som "The Bitter End Pale Ale" fra Two Brothers Brewering som jeg testet for en liten tid tilbake. Det er nesten så jeg tror jeg tester det samme ølet. Hadde vært kult å tatt en blindtest på de to øla, for jeg tror ikke det er sp mye forskjell på de.


Ikke en øl etter min smak, men helt klart et kvalitetsøl. Det blir en for kraftig humlekarakter for meg da jeg heller tar en øl med en større maltkarakter i seg.

Poeng: 58 av 100

Pris:  -
Hvor: Vareprøve
Testnr 227

tirsdag 13. september 2011

Øltest: Two Brothers Brewing, The bitter end pale ale, 5,2%

Dette bryggeriet, two brothers brewing co, er et nytt bryggeri for meg. Jeg fikk denne pale aleen personlig fraktet fra USA til Trondheim.

Ølet er fantastisk rødbrundt med et høyt lett skum. Det har en aroma som minner om amerikansk ipa.

Når jeg så tar ølet i min munn blir ipa-antagelsene jeg hadde, bekreftet. Det smaker bittert som en ipa, men mangler fylde. Dette er en kraftig humlete pale ale. Noe navnet antyder, for det er faktisk en veldig bitter end.

Ikke en øl etter min smak, men helt klart et kvalitetsøl. Det blir en for kraftig humlekarakter for meg da jeg heller tar en øl med en større maltkarakter i seg.

Poeng: 58 av 100
Pris: - 
Hvor: USA
Testnr: 225

tirsdag 2. august 2011

Øl og mat: Hanne på Høyden, seks retter, fem øl

Torsdag 9.juni ble Venner av Nøgne Ø avdeling Bergen invitert til en helaften hos Hanne på Høyden. Det var en mat- og ølopplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Det var en helt fantastisk opplevelse.

Her skal jeg prøve å gjenfortelle hva vi opplevde denne kvelden. 

Det første som møtte oss var et fint lukket rom bare for oss selv. Rommet blir kalt “Dronning-rommet” ikke fordi Dronning Sonja har vært der, men fordi Hanne har et brett med bier i en kube i rommet. Både fascinerende og kult. Så fortalte Hanne litt om hva som stod på programmet i kveld før den første ølen ble sprettet og rett nr èn ble servert. 

Forretten var en tynn sprøstekt rugbrødskive, silderogn, kongekrabbepuree og sagogryn marinert i rødbetersaft kombinert med ”Den Wite Dame”, 4,9% 

”Den Wite Dame" spiller på historien om keiser Wilhelm og bergensernes kake-stoltet den hvite dame. Det er en witt som har et nydelig lyst og hvitt skum med en frisk syrlig lukt. Syrligheten jeg fant i aromaen, fant jeg igjen i smaken. Den mangler noe fylde og krydderier, men helt klart en god witt. Den avsluttes med en noe jordete ettersmak og en fin bitterhet. 65 av 100 poeng 

Sammen med retten kom ølet, og maten, mer til sin rett og hele retten får: Terningkast 5 

Neste rett ut var en fantastisk suppe laget av strutsevinger aka ormegress kokt på fløte og melk. Dette den beste suppen jeg har smakt, og sammen med en modifisert pale ale servert bare til oss smakte den helt fortreffelig. Mat og øl sammen: Terningkast 6

Pale ale’en hadde fått blandet i seg litt av havrestouten samt krydret med rognebær og malurt. Ølet så ut som myrvann med et lett skum og luktet av skog og myr. Når jeg smakte på det fant jeg en anelse honning også. En frisk og god øl, men mangler bitte litt fylde. 70 av 100 poeng. 

Så var vi kommet til den første hovedretten. Ovnsbakt lange surret med en langtidsmodnet spekeskinke fra Baunen, produsert på Landås. Tilbehør er rødbetertare, koriander og løpstikke med en urteolje som dressing. Nydelig. 

Til dette fikk vi servert en IPA Lemkhuls last som jeg har en anmeldelse av her. Hadde jeg gjort den anmeldelsen i dag hadde den nok blitt bedre. Ølet har blitt lagret lengre og fått modnet og stabilisert seg betraktelig bedre. 

De nydelige smakene i fisken og spekeskinken gjorde underverker sammen med kryddere både i mat og øl. Sammen: Terningkast 5 

Neste hovedrett på menyen var lammeindrefilet, pastinakk, furusalt, spinat, granskudd og småløk. *vann i munnen*. For en nydelig rett! Fantsatiske smaker og et nydelig kjøtt. Litt sødme sammen med en syrlighet og en meget god brown ale. Terningkast 6

Brown ale’en – Ferdinan Brun, 4% - har en fin mørk brun farge med et lett fint skum. Den har en god lukt av karamell og noe røyk-karakter, noe som også kommer frem i smaken. En god brown ale med mye karbonisering. Anbefales. 86 av 100 poeng. 

Retten før desserten var blåmuggost fra Tingvoll med syltet roseblad, og en brie fra Krokeide med granskuddsirup – samt restene fra brown alen. 

Dette ble for mye smaker for meg. Brie og øl var veldig godt, mens blåmuggosten med øl var spesielt, der ølet
hjalp til slik at jeg fikk i med en bit eller to. Terningkast 4 

Til dessert fikk vi servert rabarbrasuppe, smuler, iskrem med spansk kjørvel dandert med en ”fengselssjokoladekake” laget av innsatte ved Bergen kretsfengsel. 

Til drikke fikk vi en ”En Underlig Gråsprengt Havrestout”, 5,8%. Mørk øl med et lett skum og lukt av sjokolade og malt. Smaken har en sødmefylt karakter med en god bitter balanse gjennom hele smaksforløpet. 68 av 100 poeng 

En nydelig blanding av sødme og syrlighet. Ikke så mye mer å si om den desserten enn at den var fantastisk, og sammen med ”En Underlig Gråsprengt Havrestout ”(Stout): Terningkast 5 


Jeg vil takke Hanne Frosta for et fantastisk måltid som jeg sent eller aldri kommer til å glemme. Jeg gleder meg til å teste mer av ølet som hun brygger sammen med Kristiania Haandbryggerlaug, for etter det hun sa under middagen kommer det øl med unike krydderblandinger. Hun har mye på lager, så det er bare å glede seg. 

Total vurdering: Terningkast 5

Takk for maten og drikken Hanne!

Øltest nr: 196-199

onsdag 27. april 2011

Øltest: Sigtuna Brygghus, Mohawk vs. Goldings, 5,5%

Denne ølen er brygget av Sigtuna Brygghus på AB Mohawk brewing company sin oppskrift.

I vinsammenheng snakker man ofte om vin fra den gamle verden, Europa, og den nye verden, USA og Australia. I ølverden kan man dele inn på samme måte. Den ølen jeg har foran meg nå er av den gamle verden med humlen Goldings som brukes i den engelske pale alen, og som er dyrket frem i det klassiske området Kent i England.

Ølet har en nydelig kobberfarge og har et fint tykt skum. Det bærer preg av det har en sterk humlekarakter i seg. Det har en fin blomsteraroma, men er for mye parfymert for min smak.

Se forøvrig hva min bloggkollega, Kjempetorsken, sier om det samme ølet

Poeng: 58 av 100
Hvor: Systembolaget
Pris: 29,90 SEK
Test nr: 134

mandag 4. april 2011

Øltest: Sierra Nevada, Pale Ale, 5,6%

Jeg har blitt kontaktet av en ølblogg-kollega, Jørn Idar i Høyt skum, om å gjøre et blogg-innlegg på hans blogg. I den anledning ville jeg dra over dammen å ta for meg en nyvinning på polet. Denne ble tilgjengelig på polet fra 1.mars 2011

I 1979 begynte Ken Grossman bygge et lite bryggeri i byen Chico, California. Hans mål er: å brygge eksepsjonell øl og pils. I dag er Sierra Nevada Brewing Co betraktet som det fremste mikrobryggeriet i USA. Og ølet? Kritikerne elsker det "Blant de beste brygg, hvor som helst i verden." (Kilde)

Ølet er litt grumsete og lukter lett av humle. Smaken er preget av humlen, en premium cascade, og appelsin. Den er frisk i starten, men trenger noe mer fylde i smaken. Bitterheten i avslutningen er noe tørr.

Summasumarum minner dette svært mye en India Pale Ale. Ølet er godt og friskt, men trenger noe mer fylde og fruktighet for å komme helt opp.

Poeng: 71 av 100
Pris: 42,50
Hvor: Bestillingsutvalget hos Vinmonpolet
Test nr: 112

mandag 21. mars 2011

Øltriell: Nøgne Ø vs. Protobrew vs. Young , Pale Ale, 6%

Bloggens første triell (Hvis det kan kalles det) er en duell mellom to hjemmebryggere og et bryggeri.

Hvert år har Nøgne Ø en hjemmebryggerdag, der de, sammen med engasjerte hjemmebryggere, brygger øl. I år var Nøgne Ø sin Pale Ale, en av deres bestselgere, på programmet. Deretter får man med seg 20 liter for å gjøre hva man vil med; tilsette den gjæren man vil, styre temperaturer selv, tørrhumle osv. Jeg har fått gleden av å teste 2 av disse oppmot den orginale pale ale. (fritt omskrevet fra Høyt Skum)

Først ut er orginalen, Nøgne Øs Pale Ale. 
Ølet er grumsete og har et fint høyt skum som ligger fint nedover glasset jo lengre ned jeg kommer. 
Ølet har en god lukt av malt og en frisket - kan det være en citrusfrukt? 
Smaken starter friskt og godt, og så får ølet en god fylde som fyller munnen perfekt, men kunne med fordel holdt seg noe lengre. En fin bitterhet som avslutter smasksopplevelsen.  En god pale ale som man godt kan kose seg med en lørdagskveld. 



Neste øl ut er Protobrew/Nøgne Ø, Pale Ale
Ølet er grumsete som stamfaren, men med et lettere skum som kan minne om et lagerskum. Bortsett fra det er det lite eller ingen ting som minner lager. Lukten bærer preg av malt og en friskhet som minner om mandarin. Ølet har en friskhet i startsmaken og en fantastisk søtlig fylde i midten som holder noe lengre enn originalen.
En fin bitterhet som avslutter en veldig hyggelig opplevelse. Det er bare å sende flere Lillebråsj. Jeg anbefaler denne på det sterkeste, men dessverre er det få som får smake dette brygget fra hjemmebryggeren Stein Tømmerås. 
  
Siste øl er Young Bryggeri/Nøgne Ø, Pale Ale
Ølet er like grumsete som stamfaren og et likt skum som forrige øl. Lukten har en friskhet i seg som de to foregående, men ikke så mye citrus som Protobrew sin. Ølet har, som de to foregående, en fin friskhet i startsmaken. Jeg savner noe mer fylde i dette ølet. Ølet har en fin avslutting i form av en frisk bitterhet som kjennetegner denne typen øl. Dette er mitt andre brygg fra Young Bryggeri, og jeg håper jeg får smak flere. Hjemmebryggere; you rock! 


Konklusjonen blir at hjemmebryggerne, Tom Young og Stein Tømmerås, vinner denne pale ale-triellen mot Nøgne Ø. Og vinneren blir: Protobrew/Nøgne Ø Pale Ale - gratulere. Vil dere lese om samme øl, testet av en annen ølblogger, så finner dere den hos Høyt Skum

Poeng: 73 (Nøgne Ø), 83 (Protobrew), 81 (Young) av 100 poeng
Pris: 60,90/gratis + pant/gratis
Hvor: Vinmonopolet/Stein Tømmerås/Tom Young

søndag 13. mars 2011

Øltest: BrewDog, Trashy Blond, 4,1%

BrewDog fornekter seg ikke. Dette ølet har mye smak, og de er som alltid frekke på etiketten - noe som er morsomt.

Ølet bærer preg av at det er mye humle i brygget. Ølet har en fin blond farge, og et lett skum som ligger i glasset hele veien ned.

Dette er en bitter pale ale, som jeg ikke er udelt positiv til. Den har en lukt i starten som minner meg om dårlig øl, eg en ettersmak som ikke faller meg i smak.

Det som er positivt er at det begynner å bli et reelt utvalg av øl i dagligvarehandelen nå. BrewDog har to, og mange av de norske mikrobryggeriene er kommet inn i varmen.

Poeng: 55 av 100
Pris: 29,50
Hvor Coop