ØLTYPEDEFINISJONER
Det aller meste av ølet som produseres er undergjæret øl.
Undergjæret øl gjærer langsomt (1-2 uker) ved mellom 5-10 grader, og lagres
oftest i store tanker på bryggeriet. Gjæren faller til bunns i tankene. Tankene
er derfor koniske i bunnen, hvilket gjør det enkelt å fjerne gjæren.
Undergjæret øl smaker rent, er uten preg av gjæringen og er ofte lettere og
tørrere enn overgjæret øl. Pilsnerøl, bayerøl og bokkøl er brygget ved
undergjæring.
Overgjæret øl gjærer hurtig (3-6 døgn) ved omkring 20
grader. Gjæren samler seg under gjæringen oppå væsken. Ølet ferdigmodnes oftest
på flaske eller fat. Overgjæret øl har som regel en sterkere aroma grunnet den
varme gjæringen og er vanligvis fruktig, fyldig og komplekst, og av og til litt
sødmefylt. Kjente øltyper som er produsert ved overgjæring er hveteøl, belgiske
klosterøl, britiske ales, porter og stout.
(Kilde: Wikipedia)
LYS LAGER
Innunder denne type øl finner man den skandinaviske pilsen, som Hansa,
Ringnes og Dahls, andre internasjonale lager som Heineken og Carlsberg, samt de
gode tsjekkiske lager-øl som Budwar, Urquell og Staropramen. Den er lys i
fargen – nærmest strågul – og kan ha en lett blomstrende duft eller en god
aroma av humle. Nedenfor kommer en nærmere beskrivelse av de forskjellige
typene av lys lager – eller pils som vi kaller det i Norge.
Tsjekkisk pilsner: den klassiske
pilsneren som kjennetegnes av bløtt vann og Saazhumlen. Gylden lys gul i
fargen. Kraftig skum. Middels fylde.
Tysk pilsner: Lys til gylden
gul i fargen. Godt skum. Lettdrikkelig og myk, godt humlet, med en bitter og
tørr smak. Middels fylde.
Norsk og nordisk
pilsner: Lettere utgaver av de tyske og tsjekkiske pilsnertypene, men likevel
klart mer aromatiske og fyldige enn de internasjonale. Lys gul i fargen med
lite skum. Liten til middels fylde.
Internasjonalt
lagerøl: Lys til gylden gul i fargen. Lite skum. Lettdrikkelige og mindre
fyldige, gjerne med innslag av mais og ris, dessuten mindre humle.
Dortmunder Export: Tørr og sterk med
en litt mørkere gylden gulfarge enn den klassiske tyske pilsneren. Middels
fylde.
Münchener Helles: Gyllengul,
maltrik lager med god sødme og liten bitterhet. Middels fylde.
Amerikansk og
asiatisk lagerøl: Meget lettdrikkelig med mindre fylde og smak enn det europeiske
lagerølet. Ofte med et stort innslag av råfrukt som ris og mais istedenfor
byggmalt. Lys i
fargen og kullsyrerik. Lite skum.
MØRK LAGER
I denne kategorien kan man sette bayer og andre mørke lagertyper. Det
som kjennetegner denne typen øl er at det har en brent malt som gjør den
mørkere. Lett i smaken og kan minne mye om en vanlig lager i smak og
opplevelse. Aass bayer og Samuel Adams Boston Lager er gode eksempler på denne
type øl. Nedenfor kommer en nærmere beskrivelse av de forskjellige typene
av mørk lager.
Wiener:
Gylden, kobberfarget lager med en søtlig, litt karamellaktig smak. Middels
fyldig og liten bitterhet av humle.
Märzen/Oktoberfestøl: Gylden, mørk gul, nesten rødlig i fargen, med en
lett humlesmak og dominerende maltsødme. Middels fyldig.
Münchener dunkel/bayerøl: – Mørk brun, gjerne rødlig, med god
maltsødme og innslag av karamell. Mindre humlepreget. Fyldig.
Mørkt tsjekkisk lagerøl: Mørk brun, ofte nesten svart i fargen. Søt og
maltrik med en anelse karamell i smaken, og med en enkel humlebitterhet.
Middels til kraftig fylde.
Schwarzbier. Som
navnet tilsier mørkt brunt, tilnærmet svart i fargen. Minner litt om det mørke
tsjekkiske lagerølet, men er tørrere og mindre søtlig i smaken med mer røstet
maltinnslag. Middels fylde.
Rauchbier: Kan
være fra gylden gul til rødlig brun og mørkebrun i fargen. Duft og smak av
røkt, søtlig malt har gitt den navnet. Middels bitterhet og middels fylde.
BOKK
I bokkølkategorien finner man en del typer juleøl, samt ølet som ble
kåret til Norges best øl under en TV-sendt utdeling i 2011– Borg Bokkøl. Dette
er en type øl som har lange tradisjoner i Norge. Det har blant annet blitt tatt
i bruk som medisin og vært med på polferd med Fram. Den er mørk i fargen, og
kan smake litt av karamell og malt.
Bokkøl: Mørk brun til dyp kobberaktig i fargen. Godt skum. Rik på maltsødme.
En anelse fruktig med lett innslag av humlebitterhet som ikke dominerer. Fyldig
og alkoholsterk.
Dobbelbokk: Brun til mørkebrun i fargen. Godt skum. Vinøs og alkoholrik, med
kraftig maltsødme. Innslag av tørket frukt og sjokolade, lite humlebitterhet.
Meget fyldig.
Helles bock/maibock: Gylden gul til kobberfarget. Lett skum.
Maltrik og alkoholsterk i smaken, med en anelse humlebitterhet. Middels fyldig.
Weissenbock: Mørk gylden til svart i fargen. Noe uklar. Godt skum. Fyldig, fruktig
duft med preg av banan. Godt krydret og litt røstet maltaktig i smaken. Middels
fyldig, sprudlende og alkoholsterk.
LYS ALE
Hvis man skal prøve noe annet enn pils for første gang kan en lys ale
være starten på en reise i ølets verden. Smaker og lukter lett av humle, og er
generelt enkel i smaken. Dette er en type øl som du finner flest sorter av i
England og USA. Den typiske engelske ølen Fuller´s ESB, Lervig Lucky Jack og BrewDog Trashy Blond er gode
eksempler på en slik type øl. Øltypen er lys og har fint lett skum.
Nedenfor kommer en nærmere beskrivelse av de forskjellige typene av lys ale.
Engelsk bitter: Gylden,
kobberfarget med duft og smak av humlearoma. Lite skum. Mindre søtlig, men lett
fruktig i smaken. Tørr. Middels fylde.
Engelsk best
bitter: Gylden til kobberrød i fargen. Lite skum. Lett fruktig, blomsteraktig
og litt søtlig i smaken, med middels til kraftig bitterhet. Middels fylde.
Engelsk sterk
bitter: Gylden til mørk kobberfarget. Middels skum. Kraftig og fyldig
maltpreg, med fruktsødme og blomsteraktig humleinnslag. Middels til kraftig
humlebitterhet. God fylde.
Engelsk pale ale: Gylden rød, gjerne
kobberfarget. Lite skum. Maltrik duft med en middels søtlig og fruktig smak.
Lettdrikkelig og med et begrenset innslag av humlebitterhet. Middels fylde.
Steam beer: Opprinnelig en
amerikansk variant som brygges på lagergjær, men med en overgjæret metode. Lys
ravaktig til kobberpreget i fargen. Godt skum. Røstet og maltaktig i smaken,
litt karamell, men også lett fruktig og med middels humlebitterhet. Middels
fyldig.
Kölsch: Et overgjæret øl,
brygget med en andel hvetemalt, som lagres over tid ved lav temperatur. Lys
gylden farge. Godt skum. Lett og elegant i smaken, nesten vinøs. Lett sødme og
middels humlebitterhet. Lite fylde.
Belgisk pale ale: Gylden mørk i
fargen. Godt skum. Maltrik og litt karamellaktig i smaken, men også litt syrlig
og krydret. Middels fylde.
MØRK ALE
Er som dere sikker skjønner en mørkere utgave av lys ale, og her finner
du blant annet brown ale innenfor. Lervig Betty Brown, Nøgne Ø Brown Ale og Newcastle Brown Ale er sikre
og gode valg når du har lyst å prøve deg på en slik. Nedenfor kommer en nærmere
beskrivelse av de forskjellige typene av mørk ale.
Engelsk brown ale: Rødlig, gylden brun i fargen. Lite skum.
Dufter malt og en anelse tørket frukt. Smak av karamell og litt brent
konfektaktig sjokolade. Myk kropp og lett fruktig. Middels fylde.
Irsk red ale: Rødlig, kobberaktig i fargen. Tett skum. Ofte
med lite kullsyre. God maltsødme i duft og smak, med et begrenset innslag av
bitterhumle. Frisk og en anelse fruktig, med middels fylde.
Engelsk mild: Kobberaktig, mørk brun i fargen. Lite skum.
Motsetningen til en engelsk bitter, mild og lettdrikkelig uten kraftig
humledominans. Sødmefylt med preg av karamell, sjokolade, nøtter og tørket
frukt. Middels fyldig.
Skotsk export ale: Ravaktig til mørk brun i fargen. Tett skum.
Middels fylde preget av maltsødme, fruktig og et innslag av røstet malt, vinøs.
Liten bitterhet.
Altbier: Opprinnelig en vellagret tysk ale. Kobberaktig, brun i fargen. Lett
skum. Et middels fyldig, lett og friskt øl med høy humlebitterhet. Litt tørr og
en anelse fruktig.
Abbey ale/belgisk brown ale: Brun og kobberaktig i fargen. Godt skum.
Middels fyldig med smak av maltsødme, karamell og sjokolade. Også lett fruktig
og en anelse krydret. Tørr og humlepreget i munnen.
IPA
India Pale Ale er en type øl med mye humle både i smak og aroma, og
skal etter sigene ha fått dette for at ølet som ble sendt til India fra England
på seilskuter, skulle ha smak igjen når de kom fram. Her strides selvsagt de
lærde, men hva betyr vel det. Denne typen øl er nok kanskje for de litt
viderekommende eller en som virkelig har lyst til å prøve noe nytt. Ægirs og
Nøgne Ø’s IPA er begge gode valg. Ølet har en fin gyllen farge med et godt tykt
skum. En amerikanskinspirert IPA har mer markant humlekarakter og karamellsødme
enn den britiskinspirerte IPA’n IPAen er rød, grålig til kobberaktig i fargen.
Lett skum. Dufter godt av blomster og humle. Kraftig og fyldig i smaken, en
anelse fruktig med mye humlebitterhet. Skarp og tørr.
HVETEØL
Det perfekte sommerøl. Frisk i smaken av blant annet sitrus, og passer
ypperlig til fiskemat. Lys, ugjennomsiktig øl med et høyt fint skum. Erdinger
og Nøgne Ø Wit er gode valg for denne type øl. Nedenfor kommer en nærmere
beskrivelse av de forskjellige typene av hveteøl.
Hefe
weissen/weissbier: Brygget med minimum 50 prosent hvetemalt. Lys, gulaktig og uklar i
fargen. Tett skumtopp. Et ufiltrert øl. Kraftig, fruktig nese preget av banan.
Frisk og lettdrikkelig, syrlig sitrus og kornaktig smak. Litt krydret. Middels
til god fylde.
Kristallweissen: Den filtrerte
varianten av tysk ufiltrert hveteøl, hefeweissen. Lys gul og klar i fargen.
Godt skum. Lett og perlende i munnen, fruktig og litt tropisk krydret. Lite til
middels fylde.
Belgisk wit/bière
blanche: Brygget på store mengder umaltet hvete. Lys gul, nesten hvit i fargen
med tett skumtopp. Uklar, ufiltrert. Dufter godt av pomeranskall og koriander.
Tørr og sitrusaktig i smaken, myk og nesten vinøs. Liten til middels fylde.
Dunkelweissen: Mørk kobberaktig, brun i fargen. Kraftig
skumtopp. Den mørke utgaven av tradisjonell tysk ufiltrert hveteøl, weissen.
Lett røstet maltsødme med innslag av sjokolade og karamell. Fruktig og krydret,
rund og sprudlende i munnen. Middels fylde.
PORTER/STOUT
Porter og stout kan være lette som Guinness eller tunge og smaksrike
som Nøgne Ø Imperial Stout eller Ægir Natt Porter. De to sistnevnte går under
betegnelsen Imperial Stout og Porter da de har en prosent på opp mot 10. Dette
gjør at de får en mye fyldigere, rundere og en mer kompleks smak. En
porter/stout er mørk som natten, med et lett beige skum og smaker av kaffe,
sjokolade, karamell og brenthet forekommer garantert. En porter har mer
røstet/brent malt enn en stout. Nedenfor kommer en nærmere beskrivelse av de
forskjellige typene av porter/stout.
Porter: Brun til mørkebrun, nesten svart i fargen, av og til også litt rødlig.
Kraftig skum. En fyldig ale preget av kraftig maltsødme, sjokolade og røstet
korn med innslag av fruktighet og god humlebitterhet. Middels fylde.
Irsk stout: Mørk, nesten svart i fargen. Tett skum og lavt innslag av kullsyre.
Tørr i munnen med smak av røstet malt, sjokolade og kaffe. Middels til høy
bitterhet. Lett til middels fylde.
Foreign stout: Mørk rødaktig til svart i fargen. Kraftig
skum. En mer alkoholsterk stout, tidligere også kalt export, et brygg som ble
eksportert. Tørr og røstet, maltaktig med innslag av karamell, litt syrlig, men
bløt og rund. Middels til kraftig bitterhet. God fylde.
Sweet stout: Mørk rødlig, svart i fargen. Tett kremaktig skum. En søtlig stout
preget av maltsødme, karamell og sjokolade. Myk og kremaktig, med lav
humlebitterhet. Også kalt milk stout eller cream stout. God fylde.
Oatmeal stout: Mørk brun, nesten svart i fargen. Tett skum.
Kraftig sjokoladeaktig og røstet maltaroma. Middels fyldig og lett fruktig, myk
og lettdrikkelig, med god bitterhet.
Imperial stout: Mørk brun, kobberaktig til
svart i fargen. Godt skum. Kompleks og vinøs, maltrik, røstet smak av kaffe,
krydder, bitter sjokolade, lakris og noe tørket frukt, rosiner og svisker.
Markert humlebitterhet, kraftig fylde og alkoholsterk.
BARLEY WINE
Beskrivelsen ligger i navnet – «bygg vin». Ølet er vinøst, mye
alkoholdunst og smaker av rosiner, dadler og mye annet. Dette er en øltype man
må ha trenging for å smake, men anbefales på det sterke å prøve. Gå for en
Ægirs Tors Hammer når du har lyst å prøve denne typen øl.
LYS STERK BELGISK ALE
Dette er lyse øl som lager og engelsk ale, men lukter mer fruktig og
friskt enn de andre øltypene. Lys og gylden gul i fargen. Kraftig hvitt
skum. Lett krydret med en anelse innslag av humle og blomst. Lett syrlig og
kompleks. Maltrik og alkoholsterk. Vinøs og fyldig. Enda et perfekt sommerøl. Duvel og Leffe er
gode eksempler på denne type øl.
MØRK STERK BELGISK ALE
En mørkere type av
belgisk ale – overraskende nok. Har finner du trappistøl, og andre sterkere
belgiske øl. Eksempler på gode øl i denne kategorien er Nøgne Ø Brun og Leffe
Bruine. De er rødlig
gylden til kobberbrun i fargen. Godt skum. Ofte fruktig og kompleks i smaken
med smak av sjokolade, tørkede frukter som rosiner og svisker, fyldig
maltsødme, krydret (gjerne nellik), god sødme, fyldig og vinøs. Alkoholsterk og
kraftig, brygget og gjæret med både over- og undergjær, ja, av og til også med
spontangjær.
BELGISK DOBBEL
Mørk brun til
kobberaktig gylden i fargen. Tett skum. Kraftig maltsødme med innslag av
tørkede frukter, sjokolade, nøtter og røstet malt. Lite humlepreg. Fyldig. Gjæret
to ganger, derav navnet. Westmalle Dubbel er en du bør smak fra denne typen øl.
BELGISK TRIPLE
Ofte høy alkohol, fra
8 % og oppover. Sterk gjærkarakter, lett søtlig grunnet alkoholen. Aroma og smak mot krydder, litt
marmeladepreg kan man også finne. Lys
gylden gul i fargen. Tett skumtopp. Blomsteraktig og krydret nese. Innslag av
tørkede frukter og lett maltsødme. Alkoholsterk og fyldig, tørr og nøttaktig. Gjæret
hele tre ganger. Westmalle Triple er den “originale”, og kanskje det
mest typeriktige, mens Nøgne Ø’s Tiger Triple og Kinn sin Bøvelen er absolutt
gode valg.
LAMBIC
Dette er en særegen øltype som brygges Belgia. Det som gjør dette ølet
så spesielt er at det ikke tilsettes gjær, men i stedet avkjøles i åpne
kjølingskar slik at villgjær fra lufta blandes inn i vørteren. Ølet gjærer
dermed "av seg selv", og slikt øl kalles derfor ofte for
spontangjæret øl. På grunn av denne metoden får ølet en svært særegen smak.
Ølet er surt med preg av sitron, epler og gjerne fjøs og skarp ost. Eksempler
på lambic-øl er: 3 Fonteinen Kriek, Cantillion Kriek og Boon framboise. Nedenfor
er det litt mer informasjon om denne type øl.
Lambic: Den klassiske grunnvarianten av spontangjæret øl. Forekommer både som
ferskøl og vellagret øl (tre til fem år). Gylden brun til mørk i fargen. Svært
lite skum. Ofte ufiltrert. Syrlig og fruktig i smaken, lett vinøs. Liten fylde.
Gueuze Lambic: Består av to deler ung lambic og én del
vellagret lambic, som sammen gjærer på nytt i inntil ett år. Finnes både
filtrert og ufiltrert. Mørk brun i fargen. Lite skum. Frisk og syrlig med en
anelse sødme. Lite til middels fylde.
Kriek: Kirsebærøl, laget på ung lambic tilsatt saften fra mørke kirsebær.
Ettergjæres i fire til 10 måneder, for deretter å lagres i minst ett år. Mørk
rød i fargen. Vanligvis ufiltrert. Lite skum. Tørr og syrlig med god
kirsebærsmak. Vinøs.
Kilder:
Øltypedefinisjoner skrevet av Espen Smith, Diverse Wikipediasider, Norbryggs
typedefinisjoner av øl
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar