Poenggivning og smakeprosess

Poenggivning
Min form for poenggivning kommer fra et øltestelaug som jeg var med å starte opp i studietiden. Poengskalaen går fra 1-100. Jeg ønsker å videreføre dette poengsystemet da det er er enklere å finne nyansene mellom hvert øl når du har flere poeng å spille på.

1-19: Meget dårlig øl, ikke drikkbart.
20-39:
40-59:
60-79:
80-100: Et meget godt øl - førsteklasses øl!

En viktig ting med med min poenggivning er hva ølet gir meg av opplevelse der og da. 

De 7 S'er : Hvordan smake på øl
Å smake på øl er ikke noe hokuspokus, og som med de fleste ting i livet er det slik at øvelse gjør mester. For mange er det uvant å snuse, smatte og smake på øl, men når du først har begynt er det vanskelig å stoppe. Det er en spennende verden å bevege seg inn i - øl inneholder over 800 ulike smakskomponenter, det sier seg selv at det tar litt tid å bli kjent med noen av dem. Smak og behag kan og bør alltid diskuteres. Når det er sagt, skal vi ikke glemme det viktigste – å kose oss med ølet! Når vi skal smake på ølet, har vi laget en liten huskeliste / guide som vi kaller De 7 S'er.

1. Skjenke Øl skal alltid skjenkes så du får skum i glasset. Det er ulik teknikk avhengig av glass, en hovedregel er at ølet skal skjenkes jevnt og rolig midt i glasset, og ikke lures ned langs kanten, da mister vi skumtoppen. I høye smale glass danner det seg lett mye skum, da skjenker du først 4-6 cl og lar skummet synke litt, før du skjenker resten av ølet jevnt og rolig og «hever» skumtoppen.

Kraftige komplekse øl skjenkes som «raus konjakk» i glass med stor klokke. Skjenk midt i glasset, beregn rundt 10 cl for kraftig humlet IPA til ost og 6-8 cl for øl som imperial stout / sjokolade stout.

Hveteøl skal skjenkes i to runder. Glasset skal gjerne være høyt og gå litt sammen mot toppen. Start med å holde glasset skrått under skjenkingen. Rett opp glasset underveis så du får en fin skumtopp på ølet. Mens det fremdeles er litt igjen i flasken roterer man litt på den for få med seg resten av bunnfallet (gjæren), som helles i til slutt.

2. Se
Alt øl med unntak av ufiltrerte øl, skal være klare. Fargene kan gå fra det helt lyse til mørk og kobberrødt mot det sorte. Fargen forteller oss noe om smaken vi kan forvente.

3. Slynge
Slynge glasset for å frigjøre aromaer i ølet. Det er over 800 ulike smaks- og aromakomponenter i øl.

4. Snuse
Lukte på ølet. Særlig fruktigheten i ølet vi kjenner. Lukter det malt? Frukt? Nøtter? Blomster? Treverk? Bittert? Søtt? Overgjæret øl har som regel «mer direkte nese» og større duft-intensitet enn undergjæret øl.

5. Smake
La ølet rulle i munnen. Sødme kjenner vi lengst fremme på tungen, mens reseptorene for salt og syrlig ligger lenger bak på siden av tungen og bakover mot kjeven. Fruktigheten og fylde kjenner mange som en "bred" følelse i munnen, på tungen og den kommer ekstra godt frem om vi også trekker inn litt luft gjennom munnen. Alkoholstyrken bidrar til smak og fylde. Kullsyren gir følelse av struktur og friskhet, en fysisk opplevelse av perling i munnen. Bitterheten kjenner vi noe oppe i ganen og lengst bak i svelget.

6. Svelge
Øl skal svelges, ikke spyttes ut! For virkelig å få hele bildet av bitterheten i ølet må ølet svelges. Bitterheten fra humlen er ølets mest strukturgivende element og er en viktig motspiller til sødmen i ølet. Det er en kunst å dosere riktig mengde.

7. Skåle
Øl er vennedannende og inneholder konversasjonsmiddel. I ettersmaken ligger mersmaken, sier vi gjerne. For mer enn 1000 år siden var kornet ansett som hellig og derfor skålte man i øl og drakk til ære for gudene. Med Olav Tryggvason kom påbudet om å brygge øl til jul, invitere til drikkelag og skåle til ære for Jesus, Maria, kongen og biskopen. Fra gammelt av ble det å være beruset ansett som å vise religiøs ærefrykt – man hadde kontakt med gudene. Denne troen holdt seg til langt opp i middelalderen og ble et problem for presteskapet. Med reformasjonen tok derfor skålingen ny form. Man utelot religionen og skålte heller for hverandres helse – med unntak av oss i Skandinavia som tok i bruk ordet skål fra drikkekaret.

Vi er alle forskjellige og har ulik preferanse hva gjelder smak. Det aller viktigste er å prøve seg frem selv og gjerne diskutere med gode venner.

Temperatur ved serveringTemperaturen på ølet har betydning for hvor intens aromaen og smaken oppfattes. Vi drikker ofte ølet kaldt rett fra kjøleskapet – det er ingen feil i det. Et lyst, kaldt øl er tørsteslukkende og gjør oss godt, det fortjener vi. Men øl til mat fortjener en høyere temperatur og vi fortjener den smaksopplevelsen det gir oss. Lyse, lette pilsnerøl og hveteøl til aperitiffen og forretten bør holde 6-8 grader. (I kjøleskap er det gjerne rundt 4 grader). Jo mørkere og sterkere et øl er, jo høyere serverings-temperatur kan du velge. Bayer, mørk lager, ale og stout bør serveres mellom 8-12 grader til mat. Enda mer komplekse øl som bokkøl, sjokoladestouts, porter og indian pale ale kan gjerne holde 14 -16 grader.

Valg av ølglass
Et RENT ølglass er alltid den viktigste reglen ved valg av glass. Fett er ølets verste fiende. Ølglass skal vaskes for hånd i varmt vann med egen oppvaskbørste kun for glass, bruk gjerne Zalo og skyll godt. Lufttørres. Glassene må ikke vaskes i oppvask-maskin sammen med annen oppvask eller brukes til melkeprodukter. Da får vi en tynn hinne på innsiden av glasset som hindrer skumdannelsen i ølet, og vi får flatt øl.
  • Snevring i toppen fremhever aromaen
  • Dype glass gir kraftigere skumdannelse
  • Tynne glass med stor klokke anbefales til mørke, komplekse øl.
  • Øl i tynne glass oppvarmes raskt og ølet kan tempereres i hånden
  • Øl i tykke glass tar temperatur etter glasset.
  • For øl gjelder samme regel som for vin – hvert øl sitt glass.

Fra Sigrid Strætkvern: «Øl med kniv og gaffel»